Akutte, ofte sterke innsettende smerter i ryggen. Vanligst i alderen 20-55 år. Smertene er ofte sterkest i korsryggen, men kan også bre seg til setet og diffust til lår. Hoste- og nysesmerter er vanlig. Man har tidligere trodd at disse hyppigst opptrer ved tunge belastninger, men nyere studier viser at vanlige bevegelser i hverdagen, ofte ved bøyning eller vridning er vanligste utløsende faktor. De fleste blir spontant bedre innen kort tid (1-2 uker) og tidlig bevegelse/aktivitet virker å bidra til raskest bedring.
Akutte plager som ved akutt lumbago, men symptomer og funn i undersøkelsen gir mistanke om at en eller flere nerverøtter er påvirket. Smerter, prikking, stikking og nummenhet og evt. nedsatt kraft i beinet er eksempler på slike symptomer/funn.
Muskulære plager er svært vanlig i korsryggen. Enten som primær årsak, eller som sekundær smerte i forbindelse med annen tilstand.
Om en eller flere nerverøtter klemmes av eller berøres av en tilstand i ryggen vil pasienten kunne oppleve smerter i benet. Smertene følger et såkalt dermatom som er nerverotens forsyning av et hudområde. Mekanisk eller kjemisk påvirkning av en nerverot vil også kunne gi utfall av kraft, følighet og reflekser.
Gjennom hele livet vårt forandrer ryggsøylen seg. Mellomvirvelskivende er støtputene mellom ryggvirvlene og bidrar til bevegelighet og støtdemping. Disse skivene utsettes naturlig nok for mekanisk belastning og aldres som resten av kroppen. Dette kan medføre at de etterhvert buker eller brister, slik at den myke kjernen beveger seg ut av senter. Dette er tilstander som kan gi smerter, men nyere studier viser at også smertefrie individer har slike forandringer. Pasientens funksjon og smertebilde er derfor ofte vitkigere enn "normale forandringer" på et bilde.
En rekke andre tilstander i ryggen kan gi opphav til smerter. Bechterev, stenose, scoliose, spondylolistese, kompresjonsbrudd m.m. Sykdomshistorie og undersøkelse vil bidra til å vurdere om videre utredning og/eller behandling er nødvendig.
Det er etterhvert godt dokumentert effekt av trening på langvarige korsryggsmerter. Ved akutte tilstander handler det i hovedsak om å finne øvelser og bevgelser som gir effektiv smertelindring. Trening innføres etterhvert som smertene tillater det.
Manuell muskel- og leddbehandling kan gi en god smertelindrende effekt. Eksempler på slik behandling er manipulasjon (knekk), massasje og IMS (nålbehandling av muskulatur).
Ved behov eller mistanke om tilstander som krever annen oppfølging eller videre diagnostisering, kontaktes fastlege for henvisning til MR og evt. legespesialist.
Mandag - Fredag 0830 - 1530
Copyright Statement