Kne

KNESMERTER

Kneleddet er et vektbærende ledd og utsettes for stor belastning i hverdag og trening gjennom hele livet. Smerter i kneet kommer ofte fra skader, overbelasting og idrett, men kan også skyldes degenerative forandringer (artrose/"slitasje").

KNEETS ANATOMI


Kneleddet er en kraftig leddforbindelse mellom lårbenet (femur) og det store leggbenet (tibia). På yttersiden av kneet kan man kjenne toppen på det lille leggbenet (fibula) som fester seg til det store leggbenet. Kraftige muskler fra både lyske, lår og legg fester seg rundt kneet og stabiliserer leddet. De fire store fremre lårmusklene (m.m. quadriceps) samler seg til et senedrag som går over kneskålen og fester seg på det store leggbenet. Sammen med muskulatur finnes det kraftige leddbånd og bruskflater som bidrar til å stabilisere leddet. På denne siden vil du finne noen vanlige knediagnoser og behandlingsmetoder.

VANLIGE TILSTANDER

 

Akutte skader

Leddbånd og menisker (brusk) er utsatte for skader i kneet, spesielt ved vridningstraumer. Ved høyenergiskader ser vi også brudd (frakturer), ofte i kombinasjon med de førstnevnte. Tidlig vurdering og diagnostisering er viktig for optimal behandling.

 

Jumpers knee (infrapatellar tendinopati)

Som navnet tilsier er diagnosen ofte relatert til idrett/aktivitet med stor kraftutvikling. Smertene er lokalisert på undersiden av kneskålen fordi den nedre delen av knesenen (infrapatellarsenen) er irritert. Smertene kommer ofte ved trappegang eller annen aktivitet som krever kraftuvikling med strekk av kneet. Diagnosen sees også i tilfeller hvor pasienten har hatt stor ytre belastning på kneet, f.eks. ved langvarig knestående arbeid. Diagnosen stilles ofte klinisk og kan bekreftes med ultralyd eller MR bilde.

 

Runners knee - løperkne

Man må ikke løpe for å få runners knee, men de fleste som har runners knee løper. Plagene kommer ofte etter store belastninger eller økt treningsvolum. Gjerne etter noe tid med eksponering. Smertene er lokalisert til yttersiden av lår og kne, og er trolig et resultat av friksjon mellom muskelhinne (tractus iliotibialis) og yttersiden av lårbenet ved kneet.

Patellofemorale smerter

Dette er mer uspesifikke plager som ofte skifter noe i lokalisasjon, gjerne rundt hele kne og kneskål (patella). Smertene kommer som oftest etter noe tid med provoserende aktivitet, og roer seg raskt ved hvile. Årsaken kan være vanskelig å finne, men i mange tilfeller kan det handle om redusert kraft og samspill mellom musklene rundt kneet. I de fleste tilfeller ingen funn i normal undersøkelse.


Artrose og degenerative forandringer 

Slitasje er på mange måter et utdatert begrep, da det viser seg at forekomsten hos de som er inaktive er større enn hos de som er moderat- til høyaktive. Det er allikevel snakk om forandringer som har skjedd over tid gjennom et "levd liv". Nyere studier av høy kvalitet har vist god/bedre effekt av trening alene, enn ved operasjon og opptrening. Diagnose stilles ofte som en kombinasjon av klinisk undersøkelse og bildediagnostikk (ultralyd, MR og/eller røntgen). I noen tilfeller må kneet få ro og inflammasjonsdempende behandling før trening lar seg gjøre. Hos noen pasientenr vil plagene være av en slik art at operasjon er beste alternativ.

BEHANDLING


Trening

De fleste kneplager har god effekt av spesifikke treningsprogram og tilpasning av aktivitet. Ikke alle kneplager blir bedre av trening og noen kan til og med forverres. Ved hjelp av en nøyaktig klinisk undersøkelse kombinert med ultralydbilder og i noen tilfeller MR/røntgen vil det være lettere å finne rett behandling på et tidlig stadie.


Trykkbølgebehandling

Trykkbølgebehandling alene eller i kombinasjon med trening vil i noen tilfeller være fordelaktig. Spesielt kan nevnes jumpers knee.


Ultralydveiledete injeksjoner

Injeksjoner med kortisonpreparat og/eller hyaluronsyre vil i noen tilfeller være aktuelt for å muliggjøre annen behandling/rehabilitering. Det kan i noen tilfeller også være aktuelt å aspirere (tappe) kneet ved store væskesamlinger eller Bakers cyste. Enten som behandling i seg selv eller for å ta prøver av leddvæsken ved mistanke om andre underliggende årsaker/sykdommer.